Lilletass vil ikke være selskapsponni

Nå er miniponnien tilbake på den store utegangen på heltid.

16904704_10208468547817394_1721593433103226525_o (2)

Det ble for mye for han å være selskap for Glase. Etter en stund var ikke hingsten respektfull lengre, selv om Lilletass var eldre, og hadde et tydelig kroppsspråk. Glase oppdaget at hvis han bare var røff nok i leken, så hadde ikke Lilletass krefter nok til å sette grenser. Dermed ble han tvunget med i herjing mye lengre enn han hadde lyst og styrke til. Den siste dagen han var sammen med Glase, var han så sliten at han skalv, og var kliss våt. Ikke fikk han rullet seg for å tørke heller, siden det ene bakbeinet var helt ubrukelig. Han hadde nok fått en strekk. Så da smeltet jeg og la på teppe et par timer, til han fikk tørket, og det ble enklere for han å regulere temperaturen selv.

20170126_160837 (2)

Sammen med hoppene og vallakene fant han fort sin vante plass igjen. Isabel, frieseren, virket veldig fornøyd med å få han tilbake. Hun er av den forsiktige typen, som bare vil at alle skal være venner. Lipton, arbeidshestblandingen, var nok den av de store hestene som fungerte best med henne, men også han holdt hun litt avstand til. Så når Lilletass kom, fikk begge disse to en de kunne henge litt med. 20170208_115955-1

Isabel fordi han er mild nok for henne, og Lipton fordi de liker å leke sammen.20161227_121814-1-1

Men når det skal spises, og ellers når Lilletass vil ha fred, sørger han bare for å ha Helios i mellom seg og de andre. Alle er nemlig litt redd for Helios. Til og med Ylva, som er den som alltid hatt fått det som hun vil. Men når Helios er i nærheten, blir alle sammen veldig snille og forsiktige. Tass vet hvordan han skal ordne seg!

20170217_133329

Høvene til Tass har blitt enda mye bedre nå. Plutselig en dag fulgte han etter når Christel og jeg skulle gå en tur med to av de andre hestene. Jeg var sikker på at han kom til å snu etter noen hundre meter, eller stoppe og vente på at vi kom hjem i det minste. Jeg ble temmelig glad da han bare fortsatte å vandre, og ble frivillig med oss på en halvannen times tur. Dette sier meg at jeg har fått en frisk og sunn ponni igjen!

20170218_131115

Noen ganger er det godt å bare sitte i sola og se på de fine hestene våre. Under sitter Inke og nyter det fine været, med Isabel og Helios i forgrunnen, nappende på vinterfôr fra jordet. Jeg satte meg der sammen med henne like etterpå, og der ble vi en god stund. Jeg klarte til og med å få et bilde av hestene i motlys mens vi satt der. Dette hadde jeg ikke trodd at et mobilkamera kunne klare!

20170221_141727 (4)

20170221_143650_edited

Glases liv uten selskapsponni

20170220_133331 (2)

Glase må ta til takke med geiteflokken, men han får være litt med de andre hestene en gang i blant. Med ujevne mellomrom slipper vi han sammen med Lipton på et av jordene. 

20161231_131257

 I tillegg kommer de andre ofte vandrende gjennom skogen og ned til stallen, som er rett ved siden av Glase og geitene. Der blir de en stund for å hvile, drikke og bare være hest. Jeg tenker at slik er det nok med mange hingster i det fri også. Noen finner seg ungkarsflokker, mens andre lever alene i utkanten av flokken, og bare ser de andre uten noe særlig mer kontakt. Jeg vet ikke om det er optimalt, men det er sånn det er nå her hos oss.

Under står Helios og Lipton og klør hverandre inne i stallen. Hvis vi hadde kunnet sett noe annet enn hvitt lys gjennom de to åpne dørene bak dem, ville vi sett Glase og geitene.

20170226_130324 (2)

Under: Glase med to av damene sine. Den med horn, til venstre i bildet, er han ganske streng med. Hun jager nemlig dem uten horn hvis han ikke følger med. De uten horn er tatt godt innunder hans vinger, som den vi ser på høyre siden i bildet.

20170226_153821