Barfothest for enhver pris?

En gang i blant siden ca 2000 har debatten gått heftig rundt om i verden om hestens høver, og hva som er bra for dem. Noen er fremdeles «fanatisk» opptatt av å holde hesten sin uten sko, mens andre er veldig opptatt av at noen hester har det fint uten sko,  og andre hester må ha det for å fungere.

Utsagn, artikler og blogginnlegg slår hverandre i hjel med sine forskjellige argumenter for og imot. Men på meg virker det som om man snakker litt forbi hverandre.

 

20160827_173219_edited (2)
«Vi må tvinge hesten til å gå på grovt underlag ofte, slik at den herdes nok til å gå ponniløp og sprangstevner med såleknusninger og brekt hovvegg!»

Det kan se ut som om noen tror at vi som sverger til barfot hestehold vil ta av skoene og kjøre eller ri hestene sine hardest mulig barfot, og at alle andre må gjøre det samme. Og at hvis vi plager hesten lenge nok med sårbeinthet, knusninger, avbrukket hovvegg og nedslitt såle, så vil den bli herdet nok til å fungere etter en stund. Og da helst uten å gjøre noe med andre forhold i hestens liv, så klart. Men det ønsker vi altså ikke.

 

 

20160901_111012_edited
«Det er veldig viktig at hesten går mest mulig på slipende grus, slik at sålen og hovveggen blir så tynn og nedslitt som overhodet mulig!»

 

Nei, det vi er opptatt av, er å oppnå et hestehold som gjør at hesten ikke behøver sko.

Et av argumentene for å bruke jernbeslag (eller andre typer metall), er at hesten kan slite vekk for mye hov uten denne beskyttelsen. Det vi da tenker, er at hvis det er tilfelle, så vil vi ta tak i grunnen til at dette skjer, og sørge for at det ikke blir et problem. Kanskje denne hesten har for lite vekst? Det kan avhjelpes ved endringer i fôr, underlag, hovtrim og med mer tilrettelegging for økt bevegelse. Kanskje den har for dårlig kvalitet på hornet, som gjør at det slites for raskt ned. Det kan også bedres ved å endre de samme tingene.

Et annet argument er at hesten får for mye belastning på høvene, og blir sårbeint. Da finner vi ut hva som gjør at DETTE skjer, og finner en løsning som gagner hesten. Kanskje sårbeintheten er et alarmsignal om at noe ikke er som det skal? Da er det viktig å gå over hele hesten og finne ut hvor problemet ligger, og gjøre det som skal til for å få hesten komfortabel igjen. Belastningen på hestens system blir i alle fall ikke mindre ved å bruke metall som beskyttelse.

Det kan til og med hende at hesten blir brukt for mye eller for hardt, og at hos denne hesten er høvene det første man merker det på. Da blir det ikke viktig å gjøre alt som gjøres kan for at nettopp denne hesten kan brukes til akkurat dette. Kanskje dette er en hest som bør brukes til noe annet. Kanskje til og med er en hest som trenger å bare være selskaps- og flokkdyr. Det er kanskje den største forskjellen på de som er «barfotfrelst», og de som syns barfot er helt ok, men bare på de hestene som «kan» gå barfot.

Jeg har hørt folk si at noen vil ha hestene barfot for enhver pris. Jeg vil heller si at noen vil at hestene skal brukes for enhver pris. Derfor setter de jernbeslag på og setter hesten i arbeid, enten den er frisk eller ikke.

Så spørsmålet er kanskje heller om vi i det hele tatt er nødt til å kreve så mye av hestene at de må ha beskyttelse på hovene. Det faktum at de brukes så mye eller hardt at de trenger beskyttelse, bringer jo fram tanken om at kanskje hoven sier fra når hesten må stoppe opp, ta det roligere, variere underlaget og prestere litt mindre. Kan det tenkes at ved å «styrke» hoven, så fjerner vi en viktig mekanisme som forteller hesten at den presterer over evne?

Når det er sagt, så ER det faktisk mulig for en hest å prestere uten disse jernskoene.

Med sjeldne, men jevne mellomrom dukker det opp trenere av trav, galopp, dressur og spranghester som konkurrerer uten jernsko. Og da mener jeg ikke dem som bare tar av sko rett før løp fordi hesten presterer best sånn, men barfote hester som trenes og konkurreres barfot.  Mange av disse har nok godt tilrettelagte, mye brukte uteområder. Eller kanskje disse trenerne kun skaffer seg hester med genetisk gode høver.

I distanse er det mange hester som lever og konkurrerer uten jernbeslag. Kanskje fordi de får så mye bevegelse at høvene blir stimulerte til både økt hovvekst og sterkere horn? Eller kanskje det oftest er de individene med genetisk gode høver som velges til dette.

Jeg har hørt hovslagere og veterinærer uttale at det beste for hover er å la dem være uten sko så langt det går. At mange lidelser i hoven kunne vært unngått hvis den gikk uten sko. Og at de lettere leges uten sko. Men noen ganger må vi bare. Hvorfor må vi det? Jo, for at hesten skal fungere. Hvorfor må den fungere, den er jo syk? Jo, for at den skal få beveget seg nok, og ha det hyggelig med en oppgave å gjøre.17439792_10154199055302391_146720962_n

Men med fri utgang, tilrettelagte uteområder og flokkliv, vil den både ha det hyggelig og bevege seg nok. Vi trenger ikke BRUKE hesten for at den skal kunne ha det hyggelig eller få den bevegelsen den trenger. Vi trenger bare å tilrettelegge skikkelig. Får den da den tiden som trengs for å bli sterk og frisk, vil den sannsynligvis også prestere bedre. Dessverre har vi mennesker sjelden tid til å vente på det. Den skal i bruk, og det helst i går.
Å bruke hest er noe vi gjør fordi vi syns det er hyggelig, ikke fordi hester trenger det. Det er en godt inngrodd myte, som jeg gjerne skulle fått avlivet så snart som mulig.