Alle andre tar feil!

Hvorfor så store motsetninger? Tradisjonell hovslagerlære mot barfot hovtrim. Moderat hovtrim mot «fanatikerne». Og ikke minst en generell holdning blant dem som er mest entusiastiske for barfot hovtrim, om at alle andre tar feil, det er nemlig de selv som har funnet løsningen. Jeg ønsker å gå litt inn på dette temaet.

20171217_123010 (3)

Aller først vil jeg presisere at jeg er en hestegal dame med sterke meninger, og jeg har store forutsetninger for å ta feil. Det er viktig å lese slike blogger som min med det i bakhodet. Alle kan ta feil. Jeg skriver det jeg tror her og nå, og det er veldig viktig å være klar over at det ikke er sikkert at jeg har rett i alt jeg sier, eller har forstått alt jeg har undersøkt.

Tradisjonelt hovslagerfag mot alternativ barfot hovtrim.
Jeg har tidligere skrevet i bloggen min om hvordan det noen ganger legges fram unyansert og delvis usann informasjon om hva hovtrimmere og lærere innen hovtrim står for. Jeg var veldig frustrert over dette, og forsto ikke at det måtte være sånn. Jeg skrev nok litt krast, litt fordi jeg håpet på en reaksjon. Og det fikk jeg.  Men mest fordi det var veldig rart å oppleve at de rungende advarslene jeg hadde sett og hørt i alle år, viste seg å ikke stemme med det jeg så med egne øyne. Jeg følte meg lurt. Jeg ønsket å få dette ut, slik at alle andre i min situasjon fikk se at de ikke var alene om å lure på alt dette.
I ettertid har jeg lest litt mer om de alternative teoriene fra barfotbevegelsen, og oppdager en trend som jeg kjenner så altfor godt igjen. De er slett ikke mindre unyanserte når det gjelder omtale av «de andre». Kanskje til og med enda litt mer.

Det som går igjen, er at disse forskjellene stort sett er overdrevet, og noen ganger direkte misvisende.

-Misoppfattelse om hovslagere:

«Skodde hester blir alltid verket med altfor høye drakter».

Feil. Moderne hovslagere verker ikke høver med ekstremt høye drakter lengre. Så det er et utgått argument. Mye av det vi har fått lære om årsaker til skader er bygget på skoing med unaturlig høye drakter, og slik blir ikke hester flest skodd nå. Oppkiling er heller ikke sett på som noen vidundermedisin, selv om noen fortsatt praktiserer det. Siden det ikke lengre er vanlig blant hovslagere å verke for vannrett kronrand, men heller 20-25 grader, så er det ikke en like stor forskjell fra barfot hovtrim som før. Litt forskjell er det. Men ikke på langt nær så mye som det kan virke i noen diskusjoner.

-Misoppfattelse om alternativ (holistisk) barfot hovtrim:

«Barfotguruene lærer bort at alle hover må ha 30 graders kronrand».

Feil. Ingen nåværende barfot hovtrimmer verker en hov til 30 graders kronrand for enhver pris. Denne anbefalingen ble til som resultat av den gamle praksisen med voldsomt høye drakter på skodde hester, og er ikke noe som skal tas bokstavelig, men vurderes for hver enkelt hest.  Det har lenge vært allmenn oppfattelse at det er en mal som må følges, men denne retningslinjen er nettopp det, bare en retningslinje. Den er ikke hele bildet, og det finnes veldig mange flere hensyn å ta enn dette. Dermed ser det ut til at flere hester blir trimmet med alt fra 22 til 26-27-28 graders kronrand enn den berømte 30.
Så det vi kaller bakkeparallelt hovbein, er ikke alltid det, men gjerne alt fra 0- 8 grader. Allikevel har uttrykket holdt seg, og man snakker kun om bakkeparallelt hovbein når vi diskuterer. Dermed kan det fort bli misforståelser med dem som har gått i lære tradisjonelt, og dem som studerer og underviser om disse tingene.

Det kan virke som om det er to vidt forskjellige oppfatninger, når de i virkeligheten har nærmet seg hverandres tilnærming voldsomt de siste 30 årene. Det ser nesten ut som om uenigheter holdes ved like bare på gammel vane.

Siden det fremdeles er litt forskjell, er det lett å spørre seg om de hestene som er blitt «reddet» fra tradisjonell verking og eventuell skoing, var den prosenten som hadde behov for disse få gradene. Og kanskje de som går slik hele livet og lever lenge uten store utfordringer, er den andre prosenten. Det dukker også opp historier om hester som blir «reddet» andre veien. Som er ukomfortable med den gamle 30 graders kronranda, og får et nytt og bedre liv med tradisjonell barfotverking. Er da det ene rett og det andre feil? Eller kunne det hende at disse hestene hadde forskjellige behov, og at ingen mennesker vet absolutt alt?

Det de fleste er enige om, er at en hestesko i metall kan gi skader, og alle hester bør gå barfot hvis de fungerer. Forskjellene ser ut til å ligge mer i om hester med problemer skal gå uten sko og komme i form på en naturlig måte, eller om de bør ha på sko for å slippe ubehag. Er det forsvarlig å gi en hest et år rehab for å bli sterk nok til å være aktiv, eller bør de få på sko for å få være i aktivitet så lenge det går? Og for å snu det på hodet: Er det forsvarlig å sette på sko for å holde hesten i aktiv bruk så lenge det går, eller bør den få rehabiliteres først og siden brukes til oppgaver som den barføtte kroppen er blitt sterk nok til? Her kan det også være nyanser som vi ikke alltid ser fra samme sted. Kanskje en hest er aktiv i utegangen med smertedemping fra sko, men velger å kun stå i ro hvis den får en hovtrim som ellers kunne gitt en god rehab. Kanskje en annen hest bruker veldig lang tid på rehab, eller har det så ukomfortabelt at den helst ikke bør gjennomgå dette. Disse tingene har både barfotentusiaster og mer tradisjonelle mennesker ulike tanker om. Hva som er god dyrevelferd er veldig omstridt. Og det er masse uenigheter om detaljer, både om hvordan forskjellige deler i hoven fungerer, og hvordan man best forholder seg til dem.

Uenigheter barfotentusiaster i mellom
Mange i barfotbevegelsen sverger til å heller gi hesten en barfot tilværelse for å ta roten av problemet i stedet for det de kaller symtombehandling, altså sko av metall. Også her er det «store» uenigheter om hva som er bra.

Den største likheten mellom alle disse barfotentusiastene, er at de fleste har noe å utsette på andre. Noen vil ikke forbindes med dem som trimmer hjørnestøtter eller såle, men de runder hovveggen godt. Andre vil ikke forbindes med dem som lager «mustang roll». Noen av dem faser hovveggen, ja, men kaller det ikke mustang roll. En del er helt imot å fase hovveggen og vil absolutt ikke svekke hovveggen unntatt på områder hvor det trengs økt slitasje, men trimmer såle og hjørnestøtter. Noen trimmer hjørnestøtter, men ikke såle. Det er også blitt frontet å kun holde tåveggen kort, så vil alt annet rette seg. Og så har vi den antagelig største gruppen, LIM; Less Is More. Ta minst mulig. Det alle disse har til felles, er at det finnes masse tilbakemeldinger om hester som har fått det godt med den aktuelle løsningen.

Det er altfor mye forvirring og uenigheter der ute. Og jeg lurer på om mye bunner i at hester er forskjellige, folk ser ting forskjellig, og ingen har rukket å forstå alt på en gang. Folk bor i forskjellige deler av verden, hvor det er forskjellige faktorer u

te og går. Vi kan ikke utelukke at det i et område hvor det er populært med en viss type hovtrim kanskje er en ubevisst overvekt av en hovtype, eller en viss type hest. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på rase, men forskjeller i tilgjengelig avlsmateriale, interesse for egenskaper i avlsdyr og lignende. For ikke å snakke om jordsmonn eller klimatype. Det kan til og med hende at de forskjellene som blir gjort er så små, i forhold til hvordan hesten fungerer og sliter hoven, at de alle kan ha «rett». Det er ikke dermed sagt at det ikke går an å trimme en hest feil. Det gjør det absolutt. Men kanskje disse feilene ikke nødvendigvis gjøres i opprettelsen av metoder, men i måten trimmeren eller hovslageren forstår den enkelte hest.

Mange gir inntrykk av å være den som har oppdaget forskjellige aspekter ved hov og hovtrim. Antakelig har vel de aller fleste lært det et sted, men det er ikke alltid kjent hvor de har det fra, og så er det lett å si at dette er deres oppdagelse. De har bare forsket litt mer på det, og funnet ut litt mer om hvordan det påvirker hestene de omgås. Det er en fin måte å komme seg fram på, slik at de får et slags «varemerke» som kan løfte karrieren. Det trenger ikke nødvendigvis å være noe galt i det, men det kan lett bli et mantra som alle tilhengerne til vedkommende jobber etter, og dermed kan nyansene i hesters behov bli oversett.

Dr Bowkers uttalelse om at hjørnestøtter ikke skal overtrimmes, men heller ikke tillates å bli overgrodde, kan bli vridd i alle mulige retninger. Det er heller ikke lett å bli klok på hva dette betyr. Hva er overtrimming, og hva er overgrodd? Dette er definisjonsspørsmål, og det kan se ut som at «alle» er uenige om hva som er hva. Dermed er det vel ikke så rart at dette er det området hvor det er størst muligheter for å lage sin egen teori. Noen tar til og med fram den første delen av hans uttalelse og utelater den andre, uten at noen løfter et øyelokk. Kanskje grunnen til at han sier det så vagt, er at det kan være store variasjoner innen hva som er rett?

Det jeg vil fram til med det jeg har skrevet i dag, er at det er veldig lett å se seg blinde på  de kjente skikkelsene innen hov og hovtrim. De har ofte en bastant måte å uttale seg på, og når vi leser eller hører dem, kan det se ut som om deres kunnskap er det eneste rette. Problemet er bare at ikke engang de har sett alle hester i hele verden, eller lest all litteratur om hva andre har sett. De er ofte lidenskapelig interesserte i det de driver med, og dermed vil uttrykksmåten bli deretter. Det er ikke dermed sagt at de aldri tar feil. 

Jeg kjenner meg godt igjen i dette. Det er så fort gjort å glemme nyansene når iveren tar overhånd! Da kommer alle argumentene som perler på en snor, og det høres ut som om ingen andre vet så mye som jeg.

20171217_123605 (4)

Svaret på dette kan være å råde oss til å ikke lese alt vi kommer over, men å enten overlate slike studier til fagfolk, eller ta anerkjente kurs i regi av velutdannede mennesker innen etablert vitenskap. Jeg velger å tenke at begge deler er bra. Man skal tilkalle velutdannede fagfolk og ta anerkjente kurs. I tillegg er jeg tilhenger av å lese mest mulig fra forskjellige perspektiv. Vitenskapen går dessverre sakte framover, og mange privatpersoner har gjort seg erfaringer som jeg syns det er verdt å få med meg. Ikke  alt som skrives er gode råd, men jeg liker å sette ting opp mot hverandre for å finne den beste mulige løsningen for nettopp den hesten det gjelder.