Kan alle hester være barfot?

Oversatt fra
Can all horses go barefoot
www.hoofgeek.com/can-horses-go-barefoot/

Spørsmålet om alle hester kan være barfot er ganske vanlig der ute. Det blir ofte stilt av både hovslagere og hesteeiere. Noen ganger føles det mer som en test enn som et spørsmål de egentlig ønsker svar på. Man spør ikke angående en spesifikk hest, men mer generelt, om alle hester. Det blir et forsøk på å balansere etikk, hva som er praktisk, idealisme og realisme.

Jeg er ikke imot hestesko. Jeg nekter å være imot sko, om ikke annet, så fordi det ville begrense mine muligheter til å hjelpe hester og de menneskene som har ansvaret for dem, og bryr seg om dem. Ærlig talt, sko er et verktøy. Å være motstander av et verktøy ville vært sært, og selv om jeg ofte (helt uten grunn!!) har blitt kalt sær… så er det i hvert fall ikke dette som gjør at jeg er det.

Hester er født barfot. Det er dette som er standard-utgaven. Alle kommer med denne «fabrikkinnstillingen», disse hov-tingene nederst på benet, og i millioner av år har disse rare hov-tingene gjort jobben. De har faktisk bare vært skodd i relativt kort tid.
Sko er det valgfrie ekstrautstyret. De er tillegget. Bak skoene… *og jeg hvisker forsiktig* …er hesten barfot!!!

Saken dreier seg ikke om hvorvidt de kan være barfot eller ikke. De ER barfot. Hvorfor kaller vi dem egentlig barfot? Alle barfothester er jo bare hester. Det er slik de er laget. Skodde hester er hester + sko.
Det er hesteeieren som ikke kan ha barfothest. Jeg vil ikke at folk skal bli lei seg, føle noen slags skyld eller skam, eller at det er noen grunn for å dømme noen ut ifra det som står her. Dette er ganske enkelt en observasjon. Skoen blir nødvendig, fordi foten ikke er i stand til å utføre eierens ønsker uten den.

I løpet av 12 år har jeg funnet 2 hester som ikke kunne være barfot. Den ene på grunn av omfattende skader fra en brutal feiltrim, og den andre mest for logistikk (i mangel på et bedre uttrykk – det var midlertidig, og det var det beste av en masse dårlige alternativer).
I begge disse tilfellene måtte jeg gjøre en ganske stor innsats for å overbevise alle de involverte om at sko var den beste løsningen, og ja, jeg er villig til å akseptere tittelen «sær» i forbindelse med disse samtalene. Det føltes absolutt sært mens det stod på!

Spør vi riktig spørsmål?

Men når vi altså spør om en hest kan være barfot… Kanskje vi bør stille spørsmålet på en litt annen måte. «Er skaden i denne hoven irreversibel?», «Er støtte fra en utvendig metallkonstruksjon den beste måten å løse denne utfordringen på?». Eller et ganske enkelt «Hvorfor trenger denne hesten sko?» Alle helt greie spørsmål.

Ikke nok med at vi spør helt feil spørsmål, vi ser ofte på feil problem. Prøver vi finne en måte å få en hest med en kollapset hov til å prestere langt utover dens fysiske kapasitet, eller prøver vi å finne en måte å helbrede den kollapsede hoven?
Svaret på det første spørsmålet er sko. Svaret på det andre spørsmålet er hvile og rehabilitering.

Sko er helt overlegne på å få hover til å prestere utover sin naturlige kapasitet. Men er det OK? Hvis en hest har en seneskade, ville vi nok ikke feste en metallstøtte rundt senen og fortsette å ri. Men med en kollapset hov skjer dette stadig.
Hesten ser ut til å klare å håndtere dette, men er det egentlig greit å gjøre slikt? Skoen erstatter ikke manglende vev, så stadig flere skader blir påført hesten, siden en bit metall ikke på noen måte kan gjøre samme jobb som de manglende indre strukturene i en for svak hov.
Sko er et verktøy. Noen ganger et nyttig sådant. Jeg har en venn med en kneskade, og jeg har måttet anbefale henne å skaffe seg kneskinne i metall. (Hun hadde en som ikke var i metall). Metallskinnen er et verktøy. Hun trenger den til beskyttelse akkurat nå. (Du vet hvem du er, og slutt med å glemme å ta den på!!!)
Men ingen snakker om hvorvidt mennesker kan gå uten kneskinner. Og helt ærlig, hvis hun kunne klart å holde seg i ro, ville ikke skinna vært nødvendig, men… Familie, hester, livet… den skinna hjelper henne å prestere utover hennes kapasitet.

Hva da med genetisk svake hover?

Tenk om en hest har hover som ikke er sterke nok genetisk? Tja… hvis vi ser bort ifra at jeg mener den unnskyldningen blir brukt i mange flere tilfeller enn den egentlig gjelder…
En shetlandsponni er genetisk uegnet til terrengritt (unntatt når de modig stikker av fra enga, da -det er jo en grunn at de er plassert på ei øy!!) Ingen ville brukt en shetlandsponni til 3-dagers feltritt.. eller? Det ville vært galskap. Det er lett å se problemene som ville oppstått. (Jeg regner med forfatteren mener voksne folk her… -oversetters anmerkning)
Allikevel virker det som om det er helt greit å si at hoven er genetisk ute av stand til å utføre en bestemt oppgave, for så å kreve at hesten skal gjøre nettopp denne oppgaven. Om og om igjen.
I et hvilket som helst annet felt vil det bli for dumt å i det hele tatt snakke om.  Si dette om en hov, og det blir stemplet overdramatisk, uten rot i virkeligheten.

For eksempel… Vi kjører da ikke en bil uten luft i hjulene, men hester kan vi ri med kollapsede drakter. Hvis bilens avstand til bakken var for liten, ville vi nok ikke jekket den opp og kjørt videre. Allikevel legger vi på kiler under hoven og fortsetter å kjøre på… (*dette er det flere og flere i Norge som ikke anbefaler, heldigvis. Men andre ting som hesten ikke klarer uten sko, setter vi gjerne sko på for å kunne utføre. -oversetters anmerkning)
Er det greit å kreve dette av hestene våre? Er vi ærlige nok med oss selv til å i det hele tatt innse at det er dette vi gjør?

Kan en hov bli altfor ødelagt?

Jeg tror ikke jeg noen gang har møtt en hesteeier som ikke elsker hesten sin. Som ikke ofrer, bekymrer seg og gjør alt de bare kan for å sørge for at de har et godt liv. Skodd eller barfot, alle gjør vi det. Vi har hester fordi vi elsker dem.
Men jeg har snakket med mange som hardnakket forteller meg at hesten deres aldri kunne ha vært barfot. Det finnes mange grunner, men alle som en koker ned til det ene at de får smerter av å gå uten sko.

Hesten TRENGER sko, fordi den har smerter uten.
Siden sko ikke har noen egentlig smertelindrende effekt, er hesten antakelig ikke smertefri med dem på. Men på samme måte som gips kan hjelpe deg å gå på et brukket ben, kan en sko hjelpe en hest å gå på en vond fot.

Det finnes folk som trenger rullestol for å komme seg rundt omkring, eller benproteser, rullator, krykker, blindehunder og lignende. Men jeg har enda ikke hørt noen diskusjon ut ifra spørsmålet om mennesker kan fungere uten disse tingene.

Ja, det finnes tilfeller hvor hoven er så ødelagt at den ikke kan være uten sko, men er disse skoene der for å gjøre hesten komfortabel, eller for å fortsette å få hesten til å prestere mer enn den egentlig er i stand til? Hoven er en del av hesten. Den er en veldig viktig del av hesten. Hvis hoven presterer mer enn den er i stand til, så presterer også hesten mer enn den er i stand til.

For mye slitasje?

Nå er det antagelig tid for et opprørt rop om at sko er nødvendig for å beskytte mot slitasje. Dette er et interessant dilemma. Det finnes 3 hovedgrunner til dette problemet.

1. Foten glir for mye i landingsfasen.

En sko, som jo er metall, har mindre friksjon enn en hov. Dermed er det ikke uvanlig at en sko slites mye mer enn en barfot hov ville gjort, så ikke regn med at en bar hov nødvendigvis vil slites like raskt ned som en sko gjør på samme hov.

En hest med avvik i steget gir mer slitasje på hoven. Dette kan bli et problem, allikevel vil jeg som regel helst se nærmere på bevegelsene. Hvis det ikke kan gjøres noe med, kan det være en tanke å vurdere om denne hesten har en for stor oppgave for det problemet den sliter med.

Det er også verdt å nevne at sko også kan forsterke avviket, og i disse tilfellene ville en barfot hest eller en med boots fått litt rakere bevegelser, og dermed mindre slitasje.

Jeg er ikke helt overbevist om at sko er løsningen på problemer med slitasje på grunn av utfordringer i bevegelsene.

2. Hornet er for mykt

Hvis hornet er for mykt, er det et problem med næringen som når ut i foten. Å måtte sko en hest på grunn av det, henger bare ikke på greip. Da skor man i bunn og grunn for å fikse ubalanser i mineraler eller dårlig tarmfunksjon. En frisk hest produserer friskt horn. Dette er et helseproblem.

3. Hoven vokser for sakte

Dette er vel mye av det samme som når hornet er for mykt. Fôring, magefunksjon, sirkulasjon. Løsningen kan finnes her, og ikke så mye i en metallbit som festes under hesten. Vekst er en følge av at friskt vev produseres (bløtvev, horn og så videre). Hvis du ikke produserer friskt vev, så har du et helseproblem.

En mindre vanlig årsak til for mye slitasje, er den at du rir et enormt antall kilometer på hardt, slipende underlag. Selv om jeg innrømmer at sko kan være en god hjelp i denne situasjonen, kan jeg ikke la være å lure på hvor bra det er med så mye hardt mot hardt for hestens kropp.

Jeg er helt med på at sko kan være nødvendig for å holde tritt med slitasjen, men jeg tenker samtidig at i disse tilfellene kan det gjøre skade på muskler, sener, ligamenter, bindevev, knokler, nerver.. ja, du vet… hesten. (og iblant også rytteren -jeg har møtt mennesker som bruker helt spesielle salunderlag for å redusere støt, siden kroppen ikke klarer å håndtere det?!?!?!?)

Boots er en effektiv løsning her, og disse kan til og med brukes bare innimellom, siden litt slitasje bare er bra. Det fungerer i hvert fall for mange av distanserytterne helt i toppen…

Det kan også være verdt å nevne at bare høver gjerne vokser raskere enn skodde.

Hvorfor trenger de sko?

Vi må huske at hester er barfot i utgangspunktet. Hvis de ikke greier å fungere uten sko, hva kan det komme av? Det er kun fordi vi mennesker har gjort så mye skade, eller ikke tilbyr et passende miljø.

Det er derfor jeg føler at spørsmålet om alle hester kan være barfot er en slags test. Det er et spørsmål som er temmelig ladet og fullt av følelser. Et spørsmål som noen ganger ber om råd, hjelp, en løsning på et problem som virker umulig å fikse.

Og noen ganger er spørsmålet ute etter å starte en krangel. Det spør meg om jeg mener de andre tar feil. Det gjør jeg ikke. Jeg prøver å ikke bli for opptatt av rett og feil. Jeg er mer interessert i den brutale sannheten om hvor vi står her og nå, klarhet i hva vi ønsker å komme fram til, og en effektiv plan for hvordan komme dit. En plan som ikke er altfor vanskelig å gjennomføre.

Så når alt kommer til alt, dreier det seg om spørsmålet vi spør oss selv. Når vi spør «Kan en hest være barfot?», så går vi ut fra at en skodd hest er det normale. Det er det ikke. Det er vanlig, men det er ikke normalt. Barfothester er de normale. Barfothester er bare hester, uten ekstrautstyr.

Når det er sagt, skal jeg allikevel være litt selvmotsigende, for jeg mener ikke at alle hester bør være barfot akkurat nå. Det er forskjellen mellom disse to spørsmålene: «Kan alle hester være barfot?» og «Bør alle hester være barfot?»

Tenk litt på dette. Som en eier av en barfot hest, gå inn i en stor butikk som selger fôr (du trenger ikke kjøre dit, dette kan jo være et tankeeksperiment, for å spare drivstoff) og se deg rundt, både på fôr og tilskudd. Hvor mye av det du ser her er ting du aldri ville gitt hesten din? Hvor mye er fôr eller tilskudd som du vet vil hjelpe hesten til å utvikle friske føtter?

Så forestiller du deg at det du aldri ville gitt forsvinner. Hvor mye er det igjen av de tingene som du kan tenke deg å bruke? Gjenta så dette rundt om i utleiestaller, beiter og profesjonelle rådgivere.

Fram til vi endrer hestehold generelt, så trenger de faktisk sko. Men det hadde virkelig vært flott om vi kunne greid å være helt ærlige med oss selv om hvorfor sko er nødvendig.

Jeg hører gjerne deres tanker om dette, og du trenger ikke være enig med meg. Men vær så snill, dette er et følelsesladet tema, så hold dere i skinnet. Det du ikke ville sagt ansikt til ansikt, ikke si det her heller. (Og hvis du er komfortabel med å være ufin ansikt til ansikt, så kommer du til å finne ut at min blogg ikke er det rette forumet å gjøre det på).

Originalen kan leses her:

www.hoofgeek.com/can-horses-go-barefoot/