Barfothoven

Bryt med gamle tradisjoner!

”Et veterinærmedisinsk og etisk perspektiv på dagens bruk
av jernsko på hestens hov”
av
Dr. Tomas G. Teskey, Doctor Veterinary Medicine,
Hereford, AZ, USA
Oversatt til norsk av
Christel Flagestad, cand. agric.

ooooo

Et sitat fra Xenophon’s ”Kunstarten Horsemanship”
skrevet for 2300 år siden:

”Den samme omsorg som vies hestens ernæring og trening for å gjøre den sterk, bør også vies dens føtter for å holde dem i god stand.”

ooooo

Disse ordene er like relevante i dag som de var for tusener av år siden. Mennesket har levd i nært samspill med hester til alle tider, og dette vil fortsette så lenge vi lever.

Dagens moderne hesteeier er blitt stadig mer en hestepasser som selv tar hånd om alle hestens behov. Vi er forpliktet til dette fordi det er vi som har tatt hesten bort fra naturen og holder den i fangenskap. Det er dessuten i vår egen interesse som hesteeiere å sørge for at hestens hover til enhver tid er i god stand – det er ikke lengre
kun hovslagerens ansvar. For å lykkes med dette må vi være lydhør og ha respekt for veterinærenes, hovslagernes, trenernes og andre fagfolks råd når det gjelder hestens velferd, samtidig er det viktig at vi også selv skaffer oss god kunnskap om hvordan en sunn hestehov ser ut og hva som er typisk for en deformert hov.

Uansett om du selv kan trimme din hests føtter eller ikke, så er det av avgjørende betydning at du selv VET hvordan sunne hover ser ut, og hva som er de grunnleggende forutsetninger for at hovene forblir sunne. Hesteeiere som har god kunnskap om dette, kan med stort utbytte føre kvalifiserte samtaler med de ulike fagfolk til beste for hestens velferd.

Det er viktig for deg å innse: ikke alle veterinærer, hovslagere eller trenere vet hvordan en normal hestehov ser ut, og ikke alle vet hvordan en hovmekanisme fungerer.

””

  •  Ikke tro på alt bare fordi du har hørt det.
  •  Ikke tro på alt bare fordi mange sier det.
  •  Ikke tro på alt bare fordi det står skrevet.
  •  Ikke tro på alt bare fordi det uttales med autoritet fra din lærer eller en eldre.
  •  Ikke tro på tradisjoner kun fordi de er videreført over mange generasjoner.
  •  Men først etter egen observasjon og refleksjon
  •  og når du finner det i samsvar med egen fornuft og til fordel for alle involverte – først da bør du akseptere og etterleve det.

Buddha
””

Vi vet at når jern møter hestens hov, så skjer det skader. Mange artikler, mange bøker og et økende antall forskningsresultater har tatt for seg dette tema. Men det som fremføres her i denne artikkelen, er mine personlige erfaringer og beskrivelser av skader forårsaket av jern mot hoven.

Skaden begynner faktisk før jernet overhodet berører hestens hov. Hovslagerens bearbeiding av hoven for å tilpasse den jernskoen er ødeleggende i seg selv. En hestehov har aldri fra naturens hånd vært ment å skulle være flat. Når hoven tilskjæres for å passe til jernet, ødelegges den naturlige hovens livgivende og fleksible egenskaper. Søm som slås igjennom hovveggen åpner for inntrengning av mange
typer bakterier, sopp og skitt så vel som ekstreme temperaturer. Hovens naturlige beskyttende barriere mot dette ødelegges litt mer av hvert søm. I tillegg gjør naglene hovveggen svakere og mindre motstandsdyktig ved belastning under bevegelse, noe som medfører at hovveggen presses vekk fra de dypere vevstrukturer i hovens indre.
Ofte, hvis en jernsko rives av ved et uhell av hesten selv, så rives en del av hovveggen av samtidig. Denne type hovskader er velkjente og godt dokumenterte og bekrefter bare at jern mot hov er svært ødeleggende for hestehoven.

Den naturlige hestehoven er skapt for å tåle og ta imot mektige støt og belastninger fra terrenget i naturen. Når jern festes til hoven, så dempes ikke disse ekstreme belastninger, men de overføres brått til hestens ledd, bruskvev og sener høyere oppe i hestens ben og kropp. Disse kroppsdeler er ikke utviklet for å ta imot slike støtbelastninger og blir over tid overbelastet og skadet fordi jernskoen reduserer hovens naturlige støtdempende hovmekanisme.

Den økende bruk av kunstige såler og andre stive og ikke-støtdempende materialer på hoven bør også vies oppmerksomhet og frarådes fordi hovens fleksi-evne reduseres utilrådelig.

Det er imidlertid viktig å forstå den nødvendige og livgivende stimulans som en sunn hov med naturlig hovmekaniske får ved naturlige støt og belastninger når den løper og beveger seg i terrenget:

Den naturlige hovens støtdempende evner er nøye tilpasset det terrenget hvor hesten ferdes i naturen. Denne hovmekanismen forstyrres når mennesket setter på kunstige og stive materialer på hoven. Blir ikke hovene naturlig stimulert gjennom bevegelse,
så reduseres den naturlige hov- og pumpemekanisme, blodgjennomstrømningen til kroppens vev blir mindre, følgelig reduseres produksjonen av nytt vev i hestens ledd, brusk og sener m.m. Hestens allmentilstand blir umiddelbart negativt påvirket og
kroppens egen evne til å rehabilitere småskader reduseres.

Kunstige såler presser hovsålens lærhud opp mot hovbenet og reduserer blodtilstrømningen i vevet. Dette kan gi en syk vekst av sålen. Den blir tykkere, stivere og mindre funksjonsdyktig enn ved normal blodtilførsel, vekst og bruk.
Hovslagere mistolker ofte denne abnorme veksten som en ”helingsprosess” – mens det i virkeligheten er en tidlig fase av en nedbryting av hoven. Mange hovslagere blir ikke alarmert fordi de er vant til å arbeide med abnorme og deforme skodde høver –
de arbeider med dem hver dag. Hovslagerne møter også mest syke høver uten sko, i og med at de ikke har kunnskap om riktige trimmingsmetoder.

Kunstige såler øker også fukten rundt sålen, noe som skaper et gunstig vekstmiljø for sopp og bakterier. Dette gjør sålen svampete og svak, strålen får ikke puste og sirkulasjonen i hov, ledd, ben og kroppen forøvrig forstyrres over tid på en sykelig måte. Den skaden som gjøres på høvene har også negative konsekvenser for hestens
stoffskifte og de indre organer. Dette skader kroppens  helingsprosesser som over tid danner sykt vev med dårlig funksjonsevne. Dette skjer særlig hurtig i skodde høver.
Vi bør forsøke å forstå og helbrede disse sykelige tilstander og ikke dekke dem til med kunstige såler eller jern.

Jernsko skaper en kroppslig stagnasjon i hestens livssituasjon.

Hovslageryrket er hardt. Selv arbeidet jeg i mine yngre år som hovslager, så jeg vet hva jeg snakker om. Man må være årvåken og nøyaktig, være dyktig med hendene og kunne sitt yrke, kunne takle sky hester og være omsorgsfull. – Men uansett hvor hardt man arbeider for å gjøre sitt beste, og hvor dyktig hovslager man er – ingen av disse forhold gjør det riktig og forsvarlig å sette jernsko på hestens hover.

Jeg vet at hovslagerne er stolte av sitt yrke, det koster blod og svette, de vil hestens beste og yrkesetikken er stor – men alt dette gjør det ikke mer riktig å nagle jern til hesten hover. Når noe er galt, så er det galt. Uansett hvor mange års tradisjoner man fører videre, uansett hvor mange år man har arbeidet for å bli dyktig, uansett hvor mye man er avhengig av å tjene sin lønn – intet av dette vil noen gang omgjøre det som er feil til å bli riktig.

Etterhvert vil stadig flere hovslagere erkjenne at stål ødelegger hestens føtter. Stadig flere hovslagere vil forstå dette, og de vil oppmuntre folk til å holde sine hester uten sko når de får en mulighet for det. Det er en stor og seiglivet misforståelse at hester trenger naglede sko på hovene for å tjene oss mennesker som ride- og sportskamerat i skogen eller på bane.

Jeg ønsker å rope et VARSKO til alle om å viderebringe kunnskapen om hvordan vi kan skape et sunt, naturlig og bærekraftig hesteholdmiljø. Det hviler et stort ansvar på alle oss som arbeider med hester: Hovslagere, veterinærer, trenere og alle hestefolk –
vi må alle fortelle våre klienter, kunder, venner, kontakter og kolleger at stålsko som er naglet til hoven er ødeleggende for hestens helse over tid og vil forkorte dens liv.

I dag kan ikke fagfolk med god samvittighet hevde at de er ukjent med de skader som jernet påfører hoven. Dette burde ikke forekomme. Alle som steller med hest er forpliktet til å skaffe seg kunnskap om hvordan en hov fungerer og forstå hvorfor jernskoen skader ikke bare hoven, men hele hestens helse, alle bør lære seg hvordan en sunn hov ser ut, og hvordan den skal stelles for å holde seg sunn og frisk – men
særlig vi fagfolk er moralsk forpliktet til å gjøre denne kunnskapen allment kjent i og utenfor hestemiljøet.

Vi må komme videre – vi må lære folk hva som skal til for å gi hesten de beste levekår for å holde seg frisk hele sin levetid. Fortell folk hvor opptatt du er av hestens velferd, og du vil ble sterkt belønnet. Det er mange gode folk der ute som vil lytte til din kunnskap om hestens behov! – og som ønsker råd og veiledning om et bærekraftig og sunt hestehold, riktig trimming av høvene, mulighet for bevegelse, riktig ernæring, bruk av boots på en skjønnsom og klok måte m.m.

Det handler om å fortelle sannheten!

Jeg vil gjerne utfordre dere som ikke mener
at sko skader hestens hover, med følgende tenkte senario:

Du har en hest som har vært skodd i fire til seks måneder eller mer. Ta av skoene. La hovene være som de er eller trim dem slik du ønsker. Da kan vi studerer forskjellen på hovslitasjen som vil skje på din hest kontra på min barfothest. Vi kan ta noen 25 km turer daglig i 3 uker på noen normale og lette rideveier. Kan du forestille deg hvilke føtter som er like fine etter disse tre ukene og klare for turer i nye tre uker? Tror du at din hest ville klare bare én av disse turene? Din tidligere skodde hesten vil være i en smertefull situasjon med såre føtter. Hvorfor får din tidligere skodde hest så såre ben?
– Vel, det som skjer er at hoven som vokser på toppen av jernskoen, får dårligere hornkvalitet som slites ned hurtigere og sprekker i nagelhullene, i tillegg vil det være risiko for svakere feste av hovbenet og utvikling av forfangenhet – alt på grunn av at skoen har forhindret hovens naturlige pumpemekanisme i å virke i mange måneder.

Jeg ville naturligvis ikke tillate et slik eksperiment.

Veterinærer som jeg selv forstår hvorfor stål under hestens hover gjør skade – og når andre veterinærer og hestefagfolk også forstår dette, vil de ikke tillate at slik skade påføres hesten.

Veterenærens ed:
Jeg som er forpliktet til veterinærmedisinen, sverger høytidelig å bruke min vitenskapelige kunnskap og innsikt til beste for dyrenes helse, forebygging av dyrenes lidelser, bevaring av buskap, fremme allmenn helse og videreutvikle medisinsk kunnskap.

Jeg vil utøve mitt yrke med verdighet i tråd med veterinærmedisinsk etikk. Jeg aksepterer en livslang forpliktelse til kontinuerlig å forbedre min faglige kunnskap og kompetanse.

Noen avsluttende ord om integritet og etikk:

Når sant skal sies, er det ikke enkelt å finne frem til ”barfot-vennlige” veterinærer – men de trengs desperat i våre hestemiljøer. Dessverre bruker heller ikke mange av dagens veterinærer naturlig hestehold og naturlig barfottrimming som terapeutisk behandling av halte hester. Dette er ytterst uakseptabelt og en unnlatelsessynd overfor
hesten som vi elsker. Men etterhvert som tiden går vil stadig flere veterinærer og andre hestefagfolk endre sitt syn og gå vekk fra bruk av hestesko. Dette vil gi oss sunnere hester som lever lengre. Snart vil bruk av hestesko bli møtt av kritikk fra samfunnet fordi de er helseskadelige for hesten, og fordi det finnes alternative måter å
beskytte hoven på som ikke involverer stål.

Jeg oppfordrer alle hestefagfolk som leser og forstår budskapet i denne artikkelen: etterlev det, reflekter kritisk over det, sammenhold det med egen kunnskap om hestens anatomi og fysiologi og la det bli en integrert del av ditt eget arbeide for å skape gode forhold og levekår for hester i ditt eget miljø.

Selv innrømmer jeg at det bare er tre år siden at jeg som veterinær foreskrev ringsko, såler og andre spesialsko, men dette kan jeg ikke gjøre i dag. Jeg har endret syn. Jeg husker mange av mine pasienthester som døde under min behandling fordi jeg den gang ikke kjente til metoder som kunne redde dem …. , – men i dag behandler jeg
hester med samme plager, og de blir bedre etter kort tids behandling. Dette er et spørsmål om liv eller død, og derfor bruker jeg sterke ord når det gjelder å beskrive de skadelige effekter av sko og syke hover.

Heldigvis har vi i dag mange alternativer når det gjelder behandling av hestens høver, beskytte dem, rehabilitere dem og å gjøre dem sterke og motstandsdyktige igjen – nemlig: den naturlige trimming av hovene som er basert på stadig bedre kunnskap om hvordan en hestehov fungerer fysisk og hvilken avgjørende  betydning hovmekanismen har for hestens blodomløp, stoffskifte og totale helsetilstand. En rekke forskjellige typer boots for høver er også utviklet og flere vil komme. Vi trenger å lære mer om hvordan å bruke boots og arbeide målrettet for å utvikle nye og mer
brukervennlige hovboots. Boots tillater hovmekanismen å fungere normalt samtidig som de gir hovene den beskyttelse som av og til trengs.

”All sannhet går gjennom tre faser:
Først latterliggjøring,
dernest kraftig motarbeiding
og endelig aksepteres den som selvinnlysende.”

— Arthur Schopenhauer

Etterord av Christel Flagestad, cand. agric.
Denne norske versjonen av Tomas G. Teskeys, D.V.M,’s artikkel er noe forkortet på slutten i
forhold til den opprinnelige engelske versjon. Derfor anbefaler jeg dem som
ønsker å få innblikk i alle artikkelforfatterens tanker og argumentasjoner,
å lese hans originale engelske versjon.

Legg igjen en kommentar

for et sunt og godt hesteliv