Kategoriarkiv: Utegang og oppstalling

Motgang også, i utegang på deling

IMG_20141221_160114-2 copy20141105_152322-4

Når høsten kommer, står gjerne utfordringene i kø når man er hestemenneske. Kanskje ekstra mye når hestene går på løsdrift. Plutselig er det våt sand og gjørme, frossen bakke full av klumper som er umulige å gå på, og masse annet som ikke er så lett å forutse. Denne høsten ble plutselig miniponnien syk, antagelig av for lite vann. I tillegg ble gamleponnien tynnere og tynnere, tennene var blitt for dårlige til å få i seg nok næring i forhold til årstiden. Så det ble planlagt avliving. Noen dager etter det var bestemt, ble minien syk. Nektet å reise seg, ville bare ligge og rulle. Veterinær ble tilkalt, og han fikk smertestillende og parafin. Vann ville han ikke ha. Etter at han fikk smertestillende, gikk det så vidt an å få han til å gå. Et kvarter om gangen. Men rulle ville han fortsatt. Da var det bare å sette seg til, og holde vakt.

Gjennomsvett av smerte, og vil bare rulle
Gjennomsvett av smerte, og vil bare rulle

Jeg var bortreist når dette skjedde, så jeg var veldig aktiv på telefonen en stund! Jeg var innlagt på sykehus, og skulle bli der to dager til. Endel dødtid ble det også, så jeg fikk trent kunstnertalentet litt.6 Hele natten holdt de vakt, gikk små turer, hindret han i å rulle seg, og sprøytet olje(renset parafin) og temperert vann inn i munnen hans med en sprøyte. Om morgenen kl 8.30 ca, fikk han bittelitt avføring. Dyrlegen kom like etterpå, og ga mer smertestillende, og olje. Deretter fikk gamleponnien overta som selskap i noen timer, så damene kunne hvile litt.  4

Slitne, snille damer, som passer på Lilletass
Slitne, snille damer, som passer på Lilletass

Tanja vokste med oppgaven, og var både snill og selskapelig mot Lilletass, enda hun før har vært både avvisende og streng når han kom for nær. Lite visste hun at dette skulle bli hennes siste oppgave her i livet. Eller kanskje hun forsto. Det er vel sånt vi aldri får vite. Slike ting er nå alltid litt spennende å fundere over, synes jeg. Enda en dag gikk uten mer avføring, og uten matlyst. Han hadde visst drukket litt lunkent vann den første natta, mens Linn (bildet) var hos han. Utenom det fikk han vann fra 20 ml sprøyte rett i munnen, og etter hvert fra halvliters cola-flasker. Han fikk olje(parafin) to-tre ganger i døgnet. Neste natt var det litt enklere, for han var ikke så veldig på å rulle seg lenger. Da satte de inn et overvåkningskamera, som de sjekket hver time, og sov i mellomtiden. Klokka 3 var det pån igjen. Da fikk de se på overvåkningskameraet at han var i full gang med rulling. Guro ringte dyrlegen og spurte om det kunne være lurt å gi en ny dose med smertestillende, som hun hadde liggende, men fikk ikke noe ordentlig svar på det. Han som hadde vakt den natta, ville ikke svare på det, uten å se hesten, og det syntes han var en unødvendig utgift. Hun fikk bare se det an, sa han. Damen ble ikke veldig rolig av det, men turte ikke gi noe, når dyrlegen hadde svart sånn. Kanskje det ikke var sunt å gi så mye? Så hun sto opp og gikk med han. Og gikk. Og gikk. Flere ganger prøvde han å rulle, og stoppe, og rulle igjen. Kl 5 på morgenen klarte Lilletass å gjøre fra seg en skikkelig ruke. Etter det begynte han å få krefter og matlyst tilbake. Han fikk stå i boksen med Tanja igjen, til jeg endelig kom hjem på ettermiddagen.8

 

 

Aldri har vi vært så glade for å se hestemøkk!

Vi var litt bekymret for at det var fôringen vår, med halm som hovedkilde til grovfor, som var skyld i spetakkelet. Derfor tok vi en alvorlig prat med dyrlegen om det. Hun mente at det var mangel på vann som hadde gjort utslaget. For all del, ikke slutt med halmen, begynn heller med bedre vanningsrutiner, var rådet vi fikk. Denne typen fôring er kjempesunt for dem. Det krever bare at de alltid har tilgang på temperert vann. Men det er jo noe de bør ha uansett! Så da var det bare å sette i gang, og skaffe beholdere som holdt på varmen. Jeg satte meg i bilen så fort butikken åpna neste morgen, for å kjøpe termobar med varmekabler. Utsolgt. Javel, da fikk jeg kjøpe utstyr og lage selv, da. Sparte jo masse penger, da.9

Et par dager senere dro Tanja til de evige beiter. Hun var trofast til siste slutt!

Takk for hjelpen, snille, vakre Tanja!
Takk for hjelpen, snille, vakre Tanja!

Samtidig begynte matlysten å komme seg, og Lilletass ble satt på betfiber og vannet høy.11a Han måtte ikke få ensilasje, som de andre får, og vi måtte være forsiktig med halm i begynnelsen. Så vi lagde egen luftegård, med sykeboksen som léskur.

17 Han fikk gå på ridebanen, med god utsikt til resten av flokken, både der de hviler og spiser. Vanningsplassen er  på samme sted som de andres, med bare et gjerde i mellom.18-1Utsikten fra sykeboksen, over ridebanen og ned til de andre hestene. 2021bb-1 Tango har forresten blitt dekken-hest, han blir for øm i muskulaturen til at vi syns det er forsvarlig å la han gå uten. Det kan bero på flere ting, og vi har valgt å gi han den komforten fram til vi eventuelt finner ut hva det kommer av. Jeg mistenker at han vil bli bedre uten sko, men det er opp til eier å vurdere.

Resultatet av venting, spenning og sterkt savn!
Resultatet av venting, spenning og sterkt savn!

 

Utegang på deling, 7 mnd senere

berrefjording-2berrføttmini20141105_152322-3                                                                                                                                                                                    av Ina Dramstad

Nå har vi samarbeidet et drøyt halvår her på Dalene i Østfold, og vi er ganske fornøyde med hvordan det er gått så langt.  Vi var veldig spente etter at islendingen Rodi hadde flyttet. Flokken på 6 var veldig harmonisk, og nå gjensto det å se om de fungerte like godt nå som de ikke var i partall lenger. Varmblodshesten Tango kan være ganske krass, og han og Rodi hadde virkelig funnet tonen. Nå sto Tango igjen med to shettiser og to fjordinger. Tanja, shettisen på 32 år, er heller ikke bare blid alltid. Noen ganger er alt greit, og noen ganger jager hun de andre vekk med alt hun har. Jeg knøt opp et par ekstra strømtråder rundt omkring, som en tilflukt for den minste, hvis det skulle bli jaging eller slossing, og ventet spent på utviklingen.

Hele gjengen samlet ved fôrhekken. Bildet er tatt mens de hadde fri tilgang på høy, med finmasket høynett.
Hele gjengen samlet ved fôrhekken. Bildet er tatt mens de hadde fri tilgang på høy, med finmasket høynett, og før islendingen flyttet (den røde til venstre).
Halmen er visst godkjent, både av liten Tanja og stor Tango
Halmen er visst godkjent, både av liten Tanja og stor Tango
Lindes Lykkelin mellom trærne.
Lindes Lykkelin mellom trærne.

Tre måneder er gått med 5 stykker, og de har funnet en flott løsning  i mine øyne. De bytter rett og slett på hvem som går alene, mens de rullerer på hvilke som går sammen to og to. Litt jaging var det en periode før ting gikk seg til, så jeg er glad for at jeg satt opp litt stengsler her og der, men nå ser det ut til at de har slått seg til ro, og at det fungerer. Det jeg som shettismamma syns er aller mest sjarmerende, er når minien står trygt under magen på varmblods tornadoen og spiser det som ramler ut av munnen hans. Like herlig er det når den overbeskyttende fjordingmoren lar han være hennes venn for en dag, eller når han klør unghesten under bringa, og hun klør tilbake, oppå ryggen hans!

Vi har begynt å strø med halm i stedet for spon i léskuret og i containeren. Det var ikke et bevisst valg, men ble plutselig mer praktisk.

Trivelig med spiselig seng, mener Tango. Det er uvant og tungt å holde i orden, men vi prøver en stund til!
Trivelig med spiselig seng, mener Tango. Det er uvant, og tungt å holde i orden, men vi prøver en stund til!

Vi begynte nemlig med fri tilgang på halm i stedet for høy, siden høy med lavt nok energi-innhold til å gi fritt, viste seg å bli veldig dyrt. Så vi valgte å gi høy med høyt næringsinnhold (ikke bare sukkerinnhold) i porsjoner, og la halm være tilgjengelig hele døgnet. Bonden som selger oss halm leverer den på døra, så da ble det lett å velge det som strø også. Hestene bruker husene flittig, så de ser ut til å trives med den forandringen. Vi har vært litt skeptiske til å fortsette med å gi så stor del av fôrmengden som halm, for vi leser jo litt her og der, og de fleste som har studert dette anbefaler ikke halm som hovedfôr. Det er tungt fordøyelig, og kan pakke seg i tarmen hvis ikke hesten får i seg nok vann i forhold til fôrmengden. Derfor har vi vært ekstra oppmerksomme en stund nå, og prøver å se etter tegn på ubehag eller avvik i avføringen. Foreløpig er alle hestene kvikke, og fine i magen.

ponnier i containeren
Ponnier i containeren, før vi begynte å strø med halm.

For å sikre at de beveger seg en del, fôrer vi høy helt i andre enden av området, inne i skogen. Der er det fortsatt områder med fast, fin jord, selv om om det regner mye. Slik slipper vi å tenke så mye på om høyet blir gjørmete. Terrenget er kupert, så de får litt gratis trim ved å gå hit hver dag, og med kvist og kvast som vokser her, blir det automatisk til at de trasker rundt og mumser endel etter at høyet er spist opp.

Shetlandsponnien Tanja Fant en mosegrodd flekk å stå på i griseværet.
Shetlandsponnien Tanja Fant en mosegrodd flekk å stå på under kveldsmåltidet.
Robbie og Fryd
Robbie, alias Lilletass, og Fryd, fjordingmamma
Mini og kjempen kan være temmelig sammensveiset enkelte dager!
Mini og kjempen kan være temmelig sammensveiset enkelte dager!
Lilletass vil hjelpe til.
Lilletass vil hjelpe til.

utegang på deling

av Ina Dramstad

Her på Dalene i Østfold, har 3 jenter gått sammen om å ha hest på utegang. Vi hadde hver vår plass med 2 hester hver i flere år. Det gikk absolutt greit, men det var tungt. 2 av oss har lite penger, så ting ble gjort på billigste måte, noe som ofte betyr mye ekstra jobb. Hun tredje har en veldig travel hverdag, med 3 barn, hundeoppdrett, hønsegård og omplassering av dyr, for å nevne noe. Vi har alle 3 kjent hverandre i noen år, så vi møttes med jevne mellomrom og snakket om alt mulig, spesielt om hest. Etter hvert virket det mer og mer fornuftig å slå oss sammen. Så vi bestemte oss for å gjøre et forsøk.De 2 av oss med dårlig råd sa opp der vi bodde på hvert vårt småbruk, og fant oss en rimelig leilighet i nærheten av vår felles venninne. Siden vi begge er enslige uten barn, valgte vi å leie en 3-roms på deling. Først kjørte jeg mine 2 ponnier til Dalene Gård, hvor det fra før var tilrettelagt for 4 hester. Her sto en container med to rom, og en platting med stativ til rundballe på et oppgruset område. Et stykke unna, også på oppgruset plass, sto et leskur med ett stort rom ved siden av et vannkar. Nå gjensto bare å hente fjordingene Fryd og Lykkelin med eier, før oppsigelsestiden deres gikk ut.

Containeren til venstre og spiseplass til høyre i bildet
Containeren til venstre og spiseplass til høyre i bildet
Leskur med drikkeplass. I bakgrunnen tester Fryd med rytter den nye ridebanen vår.
Leskur med drikkeplass. I bakgrunnen tester Fryd med rytter den nye ridebanen vår.

Men først måtte vi gjøre ferdig et leskur til. Vi hadde lenge planlagt å bygge, slik at alle 6 kunne ligge tørt samtidig. Det tok bare litt tid å komme i gang. Derfor ble det satt opp i rekordfart. Stort sett på nettene. Det gikk visstnok endel veddemål rundt omkring om vi klarte å bli ferdige i tide eller ikke. Resultatet ble ganske bra, syns jeg. Vi skal male etterhvert også, men akkurat nå ønsker vi bare å nyte frukten av vårt arbeid!

Her er det nye leskuret på plass, ved siden av containeren.
Her er det nye leskuret på plass, ved siden av containeren.

Avtalen består av at vi har hestene våre her på gården gratis, mot at vi bidrar med tid, krefter og kunnskap. Det har utviklet seg til et samarbeid som fungerer nesten av seg selv. Alle 3 gjør vårt for å holde hjulene i gang. Det blir ikke veldig mye på hver, da det meste går av seg selv. På sommeren er det nesten bare påfylling av vann og fjerning av hestemøkk som er påkrevd. I blant sjekker vi/vedlikeholder gjerder, og reparerer litt på et leskur. Nå på høsten og utover vinteren blir det litt mer jobb, med fôring og ettersyn av områdene, men allikevel et helt annet tempo enn da vi sto alene med hvert vårt. Vi har satt dem på fri tilgang på halm, og gir høy i tillegg. Vi har valgt å gi dem høy med høyt nærings- og energiinnhold i relativt små mengder ved siden av halmen, i stedet for å gi hele rasjonen i høy med lavere energi.
Alle tar seg som hovedregel av sin egen hest, selv om jeg er så heldig å få ri på de andres hester et par dager i uken, og samtidig får de bruke ponnien min til barna sine.

Robbie, alias Lilletass, og meg
Robbie, alias Lilletass, og meg

Jeg har for tiden bare en minishettis, som ungene her på bruket er ganske begeistra for. De har tidligere fått nøye seg med en ponni på deling, og å stelle mammas varmblods ridehest under strengt oppsyn. Nå har de en ponni «hver», og de leier, rir og kjører med stor glede! Jeg hadde ikke kapasitet til å beholde islendingen jeg tok med meg hit. Han hadde hostet et års tid fram til jeg flyttet, uten at veterinæren fant noe galt. Da vi flyttet, håpet jeg at det ville gi seg med miljøskifte, men det skjedde ikke. Jeg prøvde å bruke han som om ingenting var galt, men det føltes veldig feil, da han hostet mye på tur også. Så jeg ga han bort til noen som hadde bedre mulighet til å holde han frisk,ved å kanskje ha tilgang på bedre høy, evt behandle han for mulig sykdom.

Tilvenning av gress tidlig på våren. I bakgrunnen står en tysk vb ridehest og en shetlandsponni og venter på tur!
Tilvenning av gress tidlig på våren, med mini og islending. I bakgrunnen står en tysk vb ridehest og en shetlandsponni og venter på tur!
Da er alle dyra på plass, og smaker påp Østfold-gresset!
Da er alle dyra på plass, og smaker på Østfold-gresset!

Den midterste delen, «hoveddelen» av området hestene går på, er det jordbunn med to oppgrusede områder. Her er spiseplasser, leskur og vanningsplass. Ved siden av på den ene siden er det jorde med gress, hvor vi slipper dem ut så mye som vi synes er forsvarlig. På den andre siden er det skog, og det er det også bak vannkaret. Her har vi tenkt å åpne opp og stenge slik at vi kan justere hvor de går mest alt etter som hvor det er mest tørt i bakken.