Chips, Sjokolade og iskrem

Artikkelen er hentet fra siden HiddenHorses, skrevet av Mark Hanson og postet 26 okt 2015.

Oversatt av Rolf Fries, med tillatese av forfatteren.

 

Nam! Akkurat det vi alle liker å spise og dessverre også ting vi antar vi ikke har godt av. Naturligvis overbeviser vi oss om at vi kan spise dette med måte, vi kan nyte det så lenge vi ikke spiser for mye eller for ofte. Hvorfor er det slik? Fordi det over tid fører til tilstander som overvekt, hjertesykdommer og diabetes. Det er spesielt ille hvis vi kopler det sammen med en sedat livsstil og lite eller ingen fysisk aktivitet. Det er helt greit å spise en sjokoladeplate hvis du akkurat har løpt en maraton fordi vi vet at vi erstatter energien vi har tapt ved anstrengelsen. Da kan vi spise så mye vi vil – uten skam. Plutselig har denne usunne maten blitt en viktig næringskilde. Mennesker er svært flinke til å endre oppfatning om mat etter hva de ønsker å tro. Maten i seg selv endrer seg ikke, bare vår følelsesmessige   oppfatning om den er god eller ikke.

Tenk deg nå at vi levde i en verden hvor en del av samfunnet ble tvangsforet med denne dietten, og samtidig ble nektet all trening av betydning. På toppen av dette, så gjorde de som utførte dette, det på grunn av at de trodde det var til det beste og fordi de var så glad i oss.

Vel, denne “del av samfunnet» er faktisk hestene vi har i vår varetekt. Over hele verden gjør mennesker dette med hestene hver dag i året, år etter år, helt til de tar livet av den hesten d elsker. Og, enda verre, etter at de har tatt livet av en hest, går de ut og kjøper en ny hest og gjør det samme igjen. Hvis du spør dem hvorfor den første hesten døde, så vil de omhyggelig forklare deg at det var noe galt med det dyret. Det hadde en eller annen svakhet, trolig noe genetisk. Genetikk er alltid en god unnskyldning fordi de kan referere til en vitenskapelig term som medfører «utenfor min kontroll».

På en måte er problemet en slags genetikk. Dette fordi hesten har et komplett ikke menneskelig sett gener, med andre ord, det er en hest. Det er ikke en menneskelig ting. Naturligvis foren vi ikke hesten med chips, sjokolade og iskrem, men vi forer dem med ekvivalentene. Ta en titt på innholdsfortegnelsen på forsekken. Du vil finne karbohydrater (seralia) og fett; (chips), søtt, klissent junk; (melasse) og en blanding av fett og sukker; (iskrem). Hvis du ignorerer ingrediensene, og bare ser på næringsinformasjonen, så er det som om du ser på nedbrytningen av en menneskelig diett – en svært dårlig menneskelig diett, eller mer populært kjent verden over som «Junk food».

Dårlig diet for mennesker? En helt katastrofal diet for hester. Hvorfor er den så dårlig? Fordi hester har et fordøyelsessystem som er totalt forskjellig fra menneskers. De fleste eiere vet ikke dette, og tragisk nok mange «ernæringsfolk» vet heller ikke dette, eller velger å ignorere det av kommersielle grunner.

Det menneskelige fordøyelsessystemet er for en alteter og er typisk basert på kjemisk nedbrytning ved hjelp av enzymer. Dette betyr at vi kan spise kjøtt, frukt og grønsaker (eller Chips, sjokolade og iskrem). Hester, på den annen side, har et fordøyelsessystem basert på forgjæring og nedbrytning av plantefibre gjennom virkningen av mikroorganismer. Dette er grunnen til at hester kan spise gras, høy, ensilert høy, kvister, blader, og til og med treverk. ( ja – treverk! Vel, i alle fall bark) og få næringsverdi ut av det. Dette gir god mening når en ser på det miljøet hesten er utviklet til å leve i og utnytte. I motsetning til å følge en predator vei med å spise alt og hva som helst vårt fordøyelsessystem kan håndtere, så er hesten spesialisert til å utnytte en av de organiske komponentene det er mest av, – plantefibre. Dette er det viktige og avgjørende punkt, hesten utviklet et fordøyelsessystem som er utrolig effektivt, derfor kan det få mye energi ut av en næringsfattig kilde. Det betyr at den kan livnære seg på områder med svært lav næringsverdi og i noen av de mest ugjestmilde stedene på planeten, fjellsider, ørkener, tundra osv.

Ytterligere et forhold som mange mennesker overser, er at fordi hestens fordøyelsessystem faktisk er basert på en tredjepart (mikroorganismer) så har hesten et fordøyelsessystem som er i stand til å tilpasse seg den verden den lever i og årstiden. Når det er rikelig med mat blir det litt mindre effektivt til å trekke ut energi, men bedre til å lagre energi som fett. På samme måte, når det er harde tider, blir tarmbakteriene mer effektive til trekke ut maksimalt med energi fra næringsfattige matkilder. Mennesker kan ikke gjøre dette, vårt fordøyelsessystem er i praksis det samme gjennom hele livet uansett tilgjengeligheten av mat. Vi overkommer dette ved å dra av sted for å finne andre matkilder å utnytte.

Menneskets manglende evne til å forstå egenskapene til hestens fordøyelsessystem fører oss inn i en verden av merkelige motsetninger. De fleste mennesker antar at hvis du trenger mer energi, så spiser du mer mat, eller enda bedre, mer energirik mat. Hestens fordøyelsessystem er motsatt av dette, i grunnen tilpasser det seg å fordøye den samme maten mer effektivt. Kortversjonen er; desto enklere og mer fiberholdig du kan lage dietten, desto mer effektivt vil hesten fordøye den, og desto sunnere vil den bli. Den vil bygge mer muskler, den får mer glans i pelsen osv. Innvendig er det rimelig å anta at den vi få et bedre immunsystem og bedre evne til å motstå sykdom. Samlet, det vi kaller god helse.

Men, det er en viktig ting å merke seg. Hvis du forer hesten din på denne måten, må du også være klar over et avgjørende aspekt i hestens fordøyelsessystem – BEVEGELSE. Hester må bevege seg for å fordøye maten effektivt. Studier har vist en økning på 20% i noe som kalles tarmens bevegelsesevne, hvilket betyr hastigheten maten passerer gjennom tarmen. Dette gir mening hvis du tenker på tarmen som en gjæringsbeholder. Kroppsbevegelsene gjør at tarmen også flytter litt på seg slik at mikroorganismene får tilgang til alle deler av plantematerialet, og på den måten øker fordøyelseseffektiviteten. Den beste måten å oppnå denne bevegelsen på er å la hesten gå en flokk, 24/7. Dette vil tilfredsstille ikke bare det fysiske behovet for bevegelse, men kanskje enda viktigere også det psykiske behovet for trygghet.

Mirakel foret

Ok, Mark, Jeg er begeistret! Omsider skjønner jeg hva som har vært galt og hvorledes jeg kan forbedre helsen og velværet til hestene mine, og forstår nå at det finnes et mirakelfor. Jeg skjønte det var en eller annen snag ved dette. Du ønsker å selge meg ditt patenterte: slangeolje, fix alt mirakelfor?

Vel, nei. Selvfølgelig ikke. Imidlertid, i løpet av de siste 9 månedene har jeg gjort hva jeg mener kanskje er en av de viktigste observasjonene jeg har gjort i løpet av alle de år jeg har hatt hester. Et «mirakelfor», som setter alt annet jeg noen gang har foret hestene med, i skyggen. Et for som har holdt dem i perfekt hold og helsemessig struttende hele året. Selv om jeg har gitt tillegg av saltslikkestein og litt gras, så er det alt de har fått. Spesielt kan jeg se effekten på høvene, selv en av hestene mine som tilsynelatende har hatt spesielt høyt næringsbehov, har aldri vært sunnere eller sett bedre ut.   Så nok reklame, uten mer om og men, her er det……. Mirakelforet er …

HALM

Ja, halm. Kjedelig gammeldags halm. Jag har alltid småledd for meg selv når jeg kikker på mer tradisjonelle web sider og ser at en eller annen klager på en ulykksalig hest har spist halmstrøet om natten. Noen tror nesten at hestene gjør rene anslaget mot dem. Vel, la oss være ærlige, de har lite annet å gjøre, låst inne 23 timer i døgnet i et bur. En enda tristere side ved dette, er noen som har ansvaret ved å eie en hest men ikke har brydd seg med å finne ut hva som er deres grunnleggende krav. De forstår ikke de høyt spesialiserte egenskapene til hestens fordøyelsessystem. Man skulle i det minste tro at de forsto at hovedparten av hestens mat kommer fra grasarter og at kornprodukter er medlemmer i grasfamilien og at halm er den mest fibrøse delen av planten. Så, selvfølgelig spiser hesten halm. Det er meningen at den skal det. Ok, nok prediken.

Grunnen til at jeg begynte å for med halm er enkel. Tidligere brukte jeg et «track system» for å holde hestene unna gras, men grunnet et uheldig muskelforhold jeg lider av gjør at jeg fysisk ikke lenger er i stand til fortsette å slå ned gjerdestolper. Dette koplet sammen med en shire-hest hvis yndlingshobby er å rive ned «track systemet» hver gang batteriet til strømgjerdet blir svakt, gjør at hestene mine spiser mer gras en jeg ønsker. Jeg visste at en av de beste egenskapene ved «track systemet» var at det holdt hestene unna gras inntil det hadde utviklet seg til en avling av stående høy. Så, jeg spekulerte på om det var en måte å øke fibermengden, men fortsatt tillate dem å spise gras. Jeg tenkte at hvis jeg kunne gjøre det, så trengte jeg ikke noe «track system», da kunne de ferdes fritt på alle 22 målene, noe som ville deres behov for bevegelse. Jeg husket også, langt tilbake i en dyp mørk fortid, da jeg var landbruksstudenet, at det var noe som ble kalt «Havre biff». Det var et system for oppdrett av stuter til slakt basert på havre og havrehalm. Dette slaktefeet var noen av de sunneste dyrene jeg har sett. Så da tenkte jeg, søren heller, og begynte å fore med halm. Som det dumme menneske jeg er, tvilte jeg til å begynne med på, om de i det hele tatt ville spise noe så «kjedelig» som halm. Jeg tok feil. De elsket det.

Siste del av denne likningen er selve graset. Mange, spesielt andre som også holder hestene barfot, blir lett litt paranoide når det gjelder å fore med gras. Men, noen av oss overser det faktum at gras ikke er gras, ikke er gras – med det mener jeg at alt gras ikke er likt. Jeg har skrevet andre poster om det onde ved «ku-gras». Høyt utviklede grasarter, slike som flerårige rye-gras og kløverblandinger. Disse artene er spesielt valgt for deres evne til å produsere blad som en reaksjon på nitrogen basert gjødning. Følgelig er de flotte til effektiv produksjon av kjøtt, melk og ull. De er, imidlertid, virkelig dårlige for hest. Hester har det best på gras som er stedegent og mye mindre effektivt i jordbruksmessige termer. Heldigvis er flerårige rye-gras en ganske svak art som vil dø ut i løpet av et par år på et hestebeite. Det er også slik at mark som blir intensivt beitet av hest vil ende opp med veldig kort grastorv, ideelt sett ikke mer en 2 cm høy. Jeg liker å forestille meg at hvis du dytter en hånddreven gressklipper over slik mark, så vil du gjøre det lett og kutte omtrent ingen ting.

Så, det var det. Mirakelhesteforet. Start foring med det i dag spesielt hvis du er i en situasjon hvor «track systemet» ikke fungerer. Oh, og hold deg unna Chips, Sjokolade og Iskrem. Nei, ikke i virkeligheten… bare spis.

for et sunt og godt hesteliv