Barfothest, hvorfor det?

Skrevet av Ina Dramstad

 

Hesten som viste meg hvor godt en barfot hov kunne fungere med skjev beinstilling. RIP, min Sina !
Hesten som viste meg hvor godt en barfot hov kunne fungere med skjev beinstilling. RIP, min Sina !

Jeg har alltid vært over middels opptatt av dyrevelferd, og hvordan dyrene opplever det vi prøver å gjøre med dem. Uansett hva slags hesteaktivitet jeg har innvolvert meg i, har prioritet nr 1 vært å finne en måte å få hesten til å ville samarbeide, ikke bare lystre. Dette er sjelden populært i de kretseer jeg har vanket. «hester er late av natur» er en gjenganger, derfor må de altså jages og tvinges til å jobbe.

Indianerne i USA har vært noe som jeg har lurt mye på om jeg kunne lært noe av. Jeg har ennå ikke kommet over noe dokumentasjon på hvordan de jobber med hest adferdsmessig, men at de red uskodde hester er jo ganske kjent. Så, parallellt med min søken etter å bli kjent med hestens adferd, og å lære hvordan jeg best kan møte den på dens egne premisser, søkte jeg etter hvordan jeg best kunne la den utnytte sitt kroppslige potensiale. Jeg spurte alle jeg møtte, deriblant hovslagerne jeg brukte. De sa stort sett det samme: at hester har godt av å gå uten sko, men de fleste sliter for mye på høvene ved daglig bruk.

Nå hadde det seg sånn at min hoppe hadde litt skjev beinstilling bak, og jeg hadde forgjeves prøvd å få hovslagerne til å rette det opp. En dag fikk jeg tips om en uvanlig flink kvinnelig hovslager, som kanskje kunne hjelpe meg med dette problemet. Det kunne hun. Men hun kunne mer. Jeg spurte og grov, om skoing og barfotdrift, og hun svarte.

Hun sa også at det fantes noe som ble kalt «barfotfolket», en gjeng med entusiaster som hadde begynt å prøve ut det med å la hestene gå uten sko. Hun kjente godt en av hovslagerne som drev barfottrim, og hadde fått lære endel av han. » Så spennende!» sa jeg, «men dessverre har jeg en hest med skjeve bakbein, så det er vel ikke noe jeg bør prøve?»

Da sa hun det som forandret hele min tilværelse med tenke på hest. «Tvert i mot, det kan være til stor hjelp for problemhøver. Jeg kan vise deg det jeg kan, hvis du vil?» Hesten ble så ren og sterk i bakbeina som noen annen hest jeg har vært borti. Og jeg tenkte: Hvis dette er resultatet med dårlig beinstilling, hvordan blir det da på en «normal» hest? Jeg begynte å øyne store muligheter! Eneste problemet nå, var slitasje ved mye trening på grusveg.

Ei venninne nevnte at indianerne brukte skinnposer på høvene hvis de skulle gå langt, og jeg syns det hørtes fornuftig ut, men fikk det ikke helt til. Hadde ikke pc eller tilgang på internett på denne tiden. Min sosiale angst var altfor stor til at jeg ville vurdere å låne pc, verken på bibliotek eller privat, så boots visste jeg ikke hvordan jeg skulle få tak i. Hovslageren hadde nevnt  det, men at de fleste var tungvinte og upraktiske.

Så jeg passet på å tilpasse treninga, med skiftende underlag, slik at høvene fikk bytte på å slites og å spares. hadde heldigvis tilgang på masse variasjon på den tiden: Myk skogbunn, traktorstier, grusveier, ridebanen til naboen og  asfalt. Etter 3 år begynte ting å forandre seg litt, og jeg fikk tilgang på pc med internett.

Jeg satt også hesten på «oppstalling» (=utegang) hos ei dame som hadde hestene barfot. Hun ga meg en bok om innføring i barfottrim, samtidig som jeg søkte opp dette på nett, og fant en forhandler av boots. Den dagen merra fikk på seg boots for første gang, var det stor spenning. Hun gikk prøvende ut på pukken, det eneste underlaget hun ikke gikk på frivillig. To skritt fram, og så  slappet hele kroppen av, i det hun villig satte igang dagens treningsøkt. Våre problemer var over.

Denne hesten lever dessverre ikke lenger, men jeg er så heldig å ha en herlig minishettis med fine, velfungerende barfothøver. I tillegg får jeg lov å hjelpe ei venninne med hennes to barfote fjordhester(mor og datter).

 

Robbie, alias Lilletass
Robbie, alias Lilletass

Lilletass og jeg koser oss på tur!                                                                 Lilletass og jeg koser oss på tur!

Fryd og Lykkelin, de to herliged fjordingene jeg får lov å hjelpe til med                                                           Fryd og Lykkelin, de to herlige fjordingene jeg får lov å hjelpe til med.

 

Legg igjen en kommentar

for et sunt og godt hesteliv