Hesten trenger kompisene sine

Hesten trenger kompisene sine

en artikkel hentet fra www.hest.no

Den sosiale kontakten betyr svært mye for hesten, og til tross for et isolert liv mister ikke hestene flokkinstinktet. (Foto: Marie Hatlevoll)

Den sosiale kontakten betyr svært mye for hesten, og til tross for et isolert liv mister ikke hestene flokkinstinktet. (Foto: Marie Hatlevoll)

Hestenes behov for sosial kontakt og konsekvensene ved å bli fratatt muligheten for det er svært godt dokumentert gjennom forskning, men det er lite som tyder på at majoriteten av hestefolket har tatt dette på alvor.

Skrevet av Inger Lise Andersen
Publisert 21. september 2015

Individuell oppstalling og skepsis til gruppehold er godt plantet i hesteeiernes holdning og tradisjon, og mange har vanskelig for å se for seg hvordan en hest kan prestere samtidig som den skal ha et eget, sosialt hesteliv.

I anerkjente konkurransemiljøer kan man til og med høre utsagn som at “konkurransehester bør ha små luftegårder” selv om all logikk og sunn fornuft tilsier at en hest under hard trening og fysisk belastning tvert i mot har et ekstra stort behov for fri bevegelse – og fri bevegelse stimuleres først og fremst ved å slippe hester sammen på et større område.

Store skadeeffekter
Dette bunner imidlertid stort sett i kunnskapsmangel og fordommer, og den norske forskriften om velferd hos hest har ikke på noen måte sørget for at hestens mest basale behov er sikret. Mens det eksempelvis er forbudt å binde kalver og griser enkeltvis, er det framdeles akseptabelt å binde opp en hest i et lite spiltau og gi den bare 2 timer fri bevegelse alene i en liten luftegård daglig.

Det er viktig å være klar over at velferdsforskriftene til produksjonsdyr er strengere enn for hest – dette til tross for at skadeeffektene for eksempel ved sosial isolasjon er mange, store og minst like godt dokumenterte som hos våre produksjonsdyr.

Et annet vel så viktig spørsmål i denne sammenhengen er dessuten om vi synes det er etisk forsvarlig å overse et så fundamentalt og grunnleggende behov hos et dyr som viser så stor lojalitet overfor mennesker på tross av vår utilstrekkelighet i å gi noe tilbake?

Mister ikke behovet for en flokk
Det som karakteriserer hestens atferd i størst grad er at den er et utpreget flokkdyr. Varmblods ridehester viser i systematiske forsøk et sterkt og uelastisk behov (villig til å betale like mye innsats selv om kostnaden øker) for sosial kontakt, og de er villige til å jobbe like mye for hode- og mulekontakt som for full sosial kontakt.
Jo mer sosial kontakt som tillates, desto mer tid bruker de på sosiale aktiviteter.

I et annet forsøk hvor man først oppstallet hestene i sosial isolasjon for deretter å gi dem tidsbegrenset hodekontakt med en partner, viser at mens en hest venter noen minutter på at den sosiale partneren skal komme til syne, kaster den energisk på hodet, vrinsker, løper og hopper rundt i boksen med høy haleføring.

Denne ekstasen er en klar indikasjon på en sterk, positiv forventning og hvor mye hesten verdsetter noen få minutter med bare hodekontakt, men inneholder muligens også en del frustrasjon fordi motivasjonen for å oppnå sosial kontakt er så stor at den ikke klarer å vente.

Foto: Marie Hatlevoll

Foto: Marie Hatlevoll


Tryggere når de er sammen

På samme måte som for de fleste andre husdyr, henger dette sterke behovet for sosial kontakt sammen med alle fordelene et flokkliv innebærer. En hest under naturlige omgivelser ville ikke klare seg lenge alene.

Som en del av en flokk er enkeltindividet tryggere i forhold til rovdyr og andre farer både fordi det er mindre sannsynlighet for at et bestemt individ blir tatt men også fordi de kan samarbeide om å varsle for farer, beskytte avkom og dermed ha lengre og mer effektiv ete- og hviletid fordi det alltid er noen som holder utkikk.

Disse sterkt funksjonelle og genetisk forankrede atferdene har kanskje ikke samme nytteverdi i fangenskap, men det faktum at de likevel er der som om de framdeles levde i et naturlig miljø gjør at vi ikke kan overse dem uten at dette har store konsekvenser for hestens velferd.

I en gruppe er det også lettere å finne mat, forsvare de beste matressursene og “henge seg på” andre individer som har funnet de saftigste beiteflekkene. En gruppe er på denne måten en slags informasjonssentral hvor det alltid lønner seg å “gi til gruppen det individet selv ønsker å få tilbake”.


Hjelper hverandre

Slektskap er med på å forklare hvorfor hjelperstrategier (altruisme) lønner seg naturlig nok fordi en andel av individets egne gener blir videreført til neste generasjon ved å hjelpe slektninger i tillegg til egne avkom.

Hjelperatferd kan likevel være evolusjonært stabilt selv uten slektskap gjennom resiprok altrusime, det vil si et gjensidig system hvor individer yter omsorg/vokter for fare/forsvarer andre fordi dette gjøres gjensidig – hvor enhver form for juks blir straffet.

Dette er selve forutsetningen for relasjonen. På denne måten er det derfor de individuelle relasjonene som til syvende og sist styrer flokken og setter rammer for den. En flokk med hester viser stor grad av synkronitet i atferd, spesielt med tanke på beiting og fødesøk.

Dette er i første rekke for å beskytte seg selv. Ikke uventet er det hoppe og føll som er mest synkrone, og en hingst i et harem synkroniserer seg mer med sitt harem ved beiting og forflytning enn ved hvile.

Lærer gjennom lek
Husdyr som er en del av en gruppe viser generelt mindre frykt for fremmede situasjoner og nye individer. Flere individer sammen danner et rikere læringsmiljø spesielt for de yngste medlemmene i flokken. De lærer av hverandre hva som er spiselig, hva som er farlig og trygt i miljøet, hvordan de skal løse konflikter og samarbeide om å finne og forsvare ressurser.

Foruten å stimulere motorisk utvikling, lærer de yngste individene gjennom lek hvordan de skal forholde seg til hverandre sosialt, mestre utfordringer og problemløsning. Føllene leker alene helt i starten, men ved to til fire ukers alder begynner de å sosialisere seg med andre føll og leke sammen.

Hingsteføll leker mer og viser mer leke-slossing enn hoppeføllene, naturlig nok for at de skal trenes opp til å bli en attraktiv hingst som er konkurransedyktig og “har draget på damene”. Lek har en klar funksjon, og fravær av lek hos unge dyr er derfor en sikker indikator på nedsatt velferd og store mangler i miljøet. Lek hos voksne hester kan også tolkes som en positiv velferdsindikator og har betydning for sosiale relasjoner i flokken.

Foto: Marie Hatlevoll

Foto: Marie Hatlevoll

Utnytter hverandre når det er kaldt
Andre fordeler ved å være i en gruppe er muligheten for sosial termoregulering ved lave temperaturer, hvor hester ofte står tett sammen med rumpa mot vindretningen for på denne måte å redusere varmetapet. Sosial kroppspleie har en viktig funksjon i å holde pelsen i hevd på kroppsdeler som dyret selv ikke når.

Dette styrker også bånd mellom enkeltindivider og demper konfliktnivået i flokken. Sosiale bånd som etableres og opprettholdes på denne måten skaper trygghet og velvære, og atferden i seg selv setter dyret i en positiv emosjonell tilstand.

Dette manifesteres fysiologisk sett gjennom utskillelsen av oxytocin fra hypothalamus i hjernen som derfor forsterker de positive, sosiale relasjonene ytterligere.

Velferdsmessig konsekvenser av å bryte slike sosiale bånd for eksempel ved å omgruppere dyr kan være store, og det er dessverre ingen tradisjon å ta hensyn til slike relasjoner i moderne husdyrhold. I det hesteholdet som er mest framtredende i Norge har man knapt vurdert betydningen av dem.
Det finnes også ulemper
Ulempen med å være medlem av en gruppe er selvsagt at dyret blir utsatt for konkurranse om viktige ressurser som tilgang til vann, mat, ly for vind og vær, partner eller vennskapelige bånd.

Bevegelsesfrihet kan også være forskjellig mellom individer i en flokk, og spesielt hvor areal er en begrensende faktor vil vi se at enkelte individer bare kan bevege seg over et lite område mens andre bruker hele arealet og monopoliserer viktige ressurser enten alene eller i koalisjon med ett eller to andre individer.

Konsekvensen ved denne konkurransen kan i tillegg til høy grad av sosialt stress være skader, vekttap og redusert immunstatus – men enkle, konkrete tiltak kan likevel motvirke disse problemene.

Artikkel fra Hest.no

for et sunt og godt hesteliv